De tre første dagene med Kenya!

Jeg og Elise fikk i oppdrag å skrive lit tom de tre første dagene i Nairobi til bloggen på skolens nettsider. Jeg tenkte jeg skulle ta meg friheten av å legge det ut på bloggen min også. Så her er et veldig lite sammendrag av disse dagene.

Dag 1.
Allerede den første dagen skulle vi besøke et barnehjem som lå i slummen. Da vi ankom slummen, fikk vi mange forskjellige og sterke inntrykk. Det var så veldig forskjell på folk, noen kunne du se håpløsheten i øynene på, mens andre vinket og smilte.  For eksempel var det en liten jente som sto og vinket til oss, mens vi i evigheter - i ekte "African Time" stil - sto og ventet på at en gravemaskin skulle flytte seg.
Små rom og lite plass gikk igjen på barnehjemmet. Men det var flott å se at barna hadde det bra, og at menneskene som jobbet der brant for det de gjorde, til tross for omstendighetene.
I tillegg til dem som bodde der, hadde de også noen ekstra barn som kom og fikk gå på skole og spise lunsj der.  Etter omvisningen fikk vi tilbringe litt tid og leke med barna.

Dag 2.
I dag var vi på CHRISC-trening. Det var med et FANAKA-lag. FANAKA er et gatebarnprosjekt som CHRISC har startet. Det går ut på å få barn og ungdom bort fra gata, rus og kriminalitet. Etter å ha blitt griseeid av laget (8-0 til dem) og akseptert at de rett og slett er bedre enn oss i fotball, fikk vi snakket med dem og hørt noen av deres sterke historier om livet på gata.
Etterpå gikk vi til FANAKA-kontoret og fikk høre mer om prosjektet.

Dag 3.
Fotballturnering.  Oh man, så mange inntrykk! Det første som møtte oss var overdrevent høy musikk og skummelt unge gutter og jenter som sniffet lim. Et av de sterkeste synene var en 9 år gammel gutt som sniffet lim og bar med seg alle sine eiendeler i en bærepose.
Hovedvekten av lagene var FANAKA-lag, altså gatebarn og gutter fra slummen. Banene besto av noen bare flekker med jord, og resten høyt gress. Det var til sammen 14 lag og to av disse besto av Valdres elever. Som en reprise fra dagen før, ble vi skameid av samtlige vi spillet mot - for å ydmyke oss selv litt til, må det nevnes at noen spilte uten sko.
I løpet av turneringa måtte alle lagene innom noe som ble kalt "Kicking aids out".  For CHRISC handler ikke bare om idrett, men også å få utvikle seg som person. Ved å få ledertrening, opplæring innenfor "lifeskills" alt fra kommunikasjon, se og gripe muligheter og mer kunnskap om for eksempel aids.

 
Bilde er lånt av Elise. Dette er altså den ni år gamle gutten som holder limflasken i hånden og har talle sine eiendeler i den svarte plastposen.

Bildet er lånt av Elise. Her står de å dansen for harde livet å prøver å få oppmerksomheten vår. I tillegg har de limflasken klistret til munnen…

Bildet er lånt av Elise.

Bildet er lånt av Elise.

 
Bildet er lånt av Elise.

Det ble uansett en veldig bra dag med mange bra opplevelser, samtaler og inntrykk.
De tre første dagene i Nairobi var ganske forskjellige. Vi fikk allerede da en helt ny forståelse av kulturen, menneskene og landet Kenya.

Skrevet av Elise og Ragnhild.