Alkohol del to

Jeg fikk så mange og lange kommentarer på det forje innlegget, så jeg tenkte at jeg skulle svare ordentlig på alle sammen. Jeg vil veldig gjerne at dere fortsetter å kommentere for dette er et tema som jeg veldig gjerne vil fortsette å diskutere. Selv lærer jeg mye av å diskutere det, jeg utfordrer meg selv på å finne ut hva jeg virkelig menere, og jeg for utfordre meg selv på å finne enda flere grunnen til å argumentere for eller imot. Så det hjelper også meg å bestemme meg for om jeg skal fortsette å være avholds eller om jeg skal bli en av de som drikker med måte..

Vivian skriver at man gjør mye dumt i ungdomsstiden. Jeg er helt enig. Vi gjør mye dumt fordi vi har lyst til å prøve mye forskjellig for å se hvor vi passer inn. Ofte vil vi være en del av den aller kuleste gjengen på skolen, og desverre er det blitt slik at den gjengen oftest er de som drar på fester med eldre og lignende. Kunne vi gjort noe med miljøet slik at de kule heller er de som sier nei takk til noe som bedøver nervesystemet og kan gjøre at du utfører handlinger som du ikke ville gjort ellers?

Miljø og vennekrets blir mye kommentert av alle. Jeg for min del vet at det har mye å si. Vi har diskutert det en del her på folkehøyskolen. De av mine venner som ikke har hatt et forhold til alkohol, er de som har hatt en vennegjeng hvor standpunktet har vært å være avholds. Jeg var også veldig imot alkohol da jeg var mindre, men fant etterhvert ut at jeg hadde lyst til å prøve. Hadde jeg hatt en stor vennegjeng hvor vi alltid fant på noe i helgene som ikke innebar å drikke alkohol, så hadde jeg nok lett latt være å drikke. Men i det miljøet jeg var i i den perioden jeg fikk lyst til å prøve, da var det slik at du enten var med på fester på lørdagskveldene, eller så måtte du fint finne på noe alene, for alle andre var på fest. Så jo, miljø og vennekrets har mye å si. Men jeg vil gjør det helt klart, jeg mener også at alle valg du gjør tar du selv. Jeg har aldri blitt presset til noe som helst, valget om å drikke alkohol tok jeg helt selv, og jeg legger ikke skylden over på noen andre. For i bunn og grunn så er det DU som tar valget, og det er DU som må stå for de eventuelle konsekvensene. (Konsekvenser som at mindreårige ser deg når du er på fylla og tenker at dersom hun gjør det, kan jeg også, dette har jeg ikke lyst til å være med å påvirke folk til lenger, derfor så mye tanker rundt dette tema). Og som Marita sa, hadde jeg hatt denne vennekretsen som jeg har på folkehøyskolen i russetiden hadde det nok blitt en del mindre alkohol. Fordi jeg hadde hatt en del flere alternativer å velge mellom.

Karoline har veldig mange gode poenger. Jeg liker at hun skriver setningen “De fleste drikker jo helst alkohol når de vil ha det gøy”. Dette er et utsagn veldig mange bruker som jeg blir trist langt inn i sjelen av å lese. Jeg er av den oppfatning at man kan ha det hundre ganger gøyere når man ikke drikker som når man drikker. Selvsagt er det en helt annen form for å ha det gøy enn når man har litt alkohol i blodet. Men når man tenker seg om, og at det faktisk bare er alkoholen i blodet som gjør at det er gøy, blir det ikke litt falskt da..? Jeg har nå, det gøyeste året i mitt liv, og jeg har ikke hatt noe alkohol i blodet i det hele tatt. Det hun sier om at man får bedre selvtillit er jo faktisk et problem for mange. Men det er da jeg tenker at alkohol virkelig ikke er den riktige medisinen for dette. Da begynner man bare å flykte til alkoholen hver gang man kommer i en vanskelig situasjon. Det handler om å våge (som er skolens moto), man må utfordre seg selv for å komme nærmere målet. Hvis målet er å bli mindre sjenert rundt fremmede folk så må man rett og slett bare kaste seg uti det. Det hjelper ikke å støtte seg på alkoholen, hva skal man da gjøre når man kommer i en situasjon med mange fremmede å det ikke er tilgang på alkohol? Jeg har fått mange fine erfaringer med ting jeg har syntes var vanskelig før etter folkehøyskoleåret. Der jeg bare har måttet kaste med uti det, jeg har delvis blitt presset av andre elever eller av lærere (til å stå foran hele skolen å snakke, eller til å ta ansvar for noe stort prosjekt eller lignende), og jeg har bare hatt positive erfaringer med det. Til alle dere som bruker det som unnskyldning at man drikker for å få bedre selvtillit slik at det er lettere å snakke med folk, jeg vil utfordre dere til å gå en tur ut å treffe fremmede folk uten alkoholen, se hvor mye bedre du føler deg etter dette!

Marita nevner et veldig godt argument. Det koster å drikke! Vi som er studenter har rett å slett ikke råd til det. Så hvorfor ikke heller da ta seg råd til å kjøpe inn ingredienser til et godt måltid en kveld med vennene dine enn å kjøpe drikke som kan føre til at man gjør ting man angrer på og våkner opp med den hodepinene og kvalmen dagen etter.

Måtehold blir nevnt mye av alle. Jeg er vel egentlig litt for det. Jeg har troen på at det å kose seg med et glass vin med noen venninner en kveld ikke trenger å være så gale. Men da har jeg også tenkt at hvor skal grensen gå? For da jeg begynte å drikke sa jeg at jeg aldri skulle la det går over stokk og stein, det syntes jeg ikke det gjorde heller når jeg var midt i det. Men nå når jeg ser tilbake angrer jeg mye på masse av det jeg har gjort, jeg angrer på at jeg ikke stoppet etter så og så mange og jeg angrer på at det oftere ble veldig mange helger rett etter hverandre. Så da er spørsmålet, hvilke regler skal jeg eventuelt leve etter i sommer? Skal jeg begrense det med antall per kveld, eller skal jeg begrense det til antall kvelder over en viss periode? Eller skal jeg ha som regel at jeg bare kan inta alkohol på vors for så å ikke drikke mer resten av kvelden..? Det er vel bare noen jeg er nødt til å finne ut av hva som funker best for meg, hvis jeg skal begynne igjen. Men det jeg mener å si med dette innlegget er at måtehold kan bety så mangt. Jeg hørte en historie om en prest og en alkoholiker som hadde en samtale. Det er en true story, det skjedde i Bergen og jeg vet hvem presten er, men jeg husker bare ikke navnet på ham. Presten spurte alkoholikeren hvorfor han drakk så mye, så svarte alkoholikeren at han drakk med måte han. Han hadde jo ikke drukket på to timer.. Måtehold betyr forksjellige ting fra person til person. Noen mener det er å klare å holde seg til dagene i helgene, altså de drikke fredag, lørdag og søndag, men de synes de er flinke fordi de holder seg vekke fra torsdagen fordi det er en hverdag. Så jeg vil oppfordre folk til å sette noen klare regler for seg selv å ikke forandre dem etterhvert som tiden går. Jeg begynte med å drikke veldig lite, veldig sjeldent, hadde jeg fortsatt med det til nå så hadde jeg nok ikke sett på det som et problem. Men slik det hadde utviklet seg til i sommer, så er jeg veldig glad for at jeg holder meg unna nå. (Ikke tro at jeg var helt grusom i sommer nå, men jeg var verre enn det jeg hadde lyst til å være). Så måteholdere: har dere noen klare regler for dere selv…?