Hit the road

Afrika. Jeg blir liksom aldri ferdig med det. Det er så mye å fortelle. Jeg beklager at jeg har vært veldig dårlig til å oppdatere dere på hva som egentlig har skjedd i Kenya. Men nå skal jeg prøve med enda ett nytt innlegg.

Kenya railways corporation. Da vi skulle reise fra Mombasa tilbake til Nairobi for å ta flyet hjem til Norge var planen at vi skulle ta tog. Så vi tok tog. Tidligere på turen hadde jeg snakket med noen om hvorfor vi ikke hadde tatt tog (da jeg plutselig fikk øye på togspor rett ved siden av veien). Da svarte en kenyaner “You don’t take trains in Kenya. They’re way too slow!” Så da Kjetil sa at han hadde bestilt billetter til oss på andre klasse på toget ble jeg litt skeptisk. Men jeg tenkte jaja, TIA og Hakuna matata. Dessuten fant jeg ut at vi skulle sove over halvparten av tiden, det var nemlig nattog, så det skulle jo gå unna i en fei. Den gang ei..

Vi satte oss på toget og smålo litt da vi skjønte at det ikke skulle øke farten mer. Så der stod vi med hodene ut av vinduene å nøt synet av Kenya som suste forbi oss (i ikke så veldig rask tempo). Jeg skulle dele kupé med Elise, Marthe og Johanne, og vi hadde det moro fra stund en! Vi drev å sammenlignent vognene med Harry Potter filmene. Alle dere som kjenner meg vet at jeg simpelten elsker Harry Potter, som om jeg ikke var gira nok fra før av fordi vi var i Afrika så ble jeg enda mer gira.. Så ble det kvelds, vi spiste, så ble vi plutselig veldig trøtte og fant ut at vi skulle legge oss. Etter at vi hadde hatt en lang samtale om hva folk skulle til neste år, og ting vi ville gjøre i livet før det ble for sent (som å lære seg å surfe i Australia og lignende). Så vi la oss til å sove.

Å sove på tog er en kunst i seg selv. Men dersom du klarer å innstille deg på at lyden av hjulene på skinnene er avslappende så klarer du å gjør det en del av søvnene din og da er det ganske behagelig. Det var det jeg trodde at hadde skjedd. Så våknet jeg og toget stod stille.. Vi skjønte ingenting før vi skulle gå til frokost. Der spurte vi hva det var som skjedde og vi ble informert om at toget hadde stått stille i 5 timer!(!!). For å understreke hvor dårlig det passet med African time akkurat denne dagen så må jeg fortelle at det var den dagen, bare noen timer senere at vi skulle ta flyet hjem til Norge. Så vi var altså fem timer for sent ute, og etter planen skulle vi ikke begynne å kjøre igjen før om ca to timer. Why do you ask.. Fordi et tog foran oss hadde sporet av, noe som Martin, vår guide, hadde forsikret oss om på forhånd at aldri skejdde! Men til vår store lettelse begynte toget å kjøre en god stund for det egentlig skulle, så nå var vi ikke redde for å komme for sent til flyet lenger.

Så satte vi oss i spisevognen på toget og spille kort. Da vi fikk den hyggelige beskjeden om at det var enda et tog (det var kun tre tog som kjørte fra mombasa til nairobi denne dagen, det som hadde sport av, oss og dette toget) hadde sporet av! Vi begynte å le og trodde at de bare tullet med oss, men nei da. Og nå forstod til og med Kjetil, læreren vår som er veldig hakuna matata-innstilt, at dette ikke kom til å gå. Så vi ble satt av ved neste stopp og måtte så ta en matatu inn til nairobi. Som var ca. to timer unna. Nå satt vi ihvertfall i et fartøy som kunne bringe oss hele veien inn til Nairobi uten så mange problem, så nå var det bare til å sette seg inn å vente. I slutten av historien trenger vi ikke å nevne hvor ufattelig pissetrengt jeg var på denne turen å at jeg aldri aldri aldri skal oppleve det igjen!