T.I.A.

Jeg klarer ikke å skrive om vær eneste dag i Afrika. Men jeg tenkte at jeg skulle velge ut noen bilder som jeg skulle fortelle litt mer om. Her er mitt første bilde. Det er tatt i Voi da vi var å besøkte noen familier. Vi ble delt i små grupper, jeg og Helge skulle være sammen. Vi ble så sendt til en familie på landsbygda hvor vi fikk se litt mer på hverdagslivet til en afrikansk familie. Vi gjorde mye forskjellig, men på slutten av dagen gikk vi en tur til noen naboer. Der var det mange unger samlet på samme plass. De syntes det var helt ufattelig moro med kameraene våre. De skulle alle sammen låne Helge sitt kamera (mitt fikk de ikke lov til å låne). Jeg tror jeg tok over hundre bilder av disse ungene. De hadde det så gøy da de stod foran kamera, og latteren var høy da de fikk se seg selv og vennene sine på skjermen på kamera etterpå. Noen var litt mer oppmerksomhetssyke enn andre og skjønte ikke helt at jeg faktisk ikke kunne ta et bilde når de stod fem cm ifra linsa. Det var tydelig at disse ungene bodde på landsbygda og at de ikke hadde hatt like mye skole som unger vi hadde truffet tidligere. Det var nesten ingen som turte å snakke på engelsk til oss. Jeg tror ikke det var mange av dem som kunne det heller. Men en av jentene kom jeg litt i prat med senere, når hun ble litt tryggere på oss. Da vi skulle dra kalte hun meg for rafiki, som betyr venn på swahili. Det var et sterkt og flott øyeblikk! De hadde lyst til å følge oss ett stykke, og begge hendene mine var fulle av små barnehender, alle skulle holde meg i hånden.

 
Min rafiki!