Å jobbe innenfor psykiatrisk helse

Denne sommeren har jeg hatt en veldig spennende sommerjobb. Jeg har jobbet innenfor psykiatrisk helse. Før jeg var på intervju til jobben var jeg litt skeptisk. Jeg har ikke akkurat hatt så mye med psykisk syke folk å gjøre tidligere i mitt liv, men jeg hadde også lyst til å ha en sommerjobb som jeg følte var litt viktig. Etter intervjuet var jeg klar for å ta utfordringen!

Jeg hadde ikke så mye peiling på hva jeg egentlig skulle gjøre i denne jobben, så da jeg kom på jobb den første dagen var jeg ikke så veldig godt forberedt. Men det viste seg å være en veldig grei jobb. Jeg var sommervikar for ambulerende bofelleskap, som betydde at jeg skulle være en slags hjemmehjelp. Forskjellen på meg og en hjemmehjelp er at hjemmehjelperen skal gjøre noe som du ikke klarer for deg. Jeg skulle gjøre ting sammen med brukeren og hjelpe dem i gang med vanlig husstell slik at de følte at de kunne mestre det selv, selv om de trengte litt hjelp til å komme i gang. Oppgavene mine gikk også mye på å bare være til stede, og være sosial.

Etter seks uker i denne jobben må jeg si at jeg stortrives! De er noen helt fantastiske mennesker, som jeg er så heldig at jeg har fått blitt kjent med. Det har vært en flott sommer! Det har vært mye jobbing med 100 % stilling, men alikevel så går det så fort når du jobber med mennesker. Jeg har vasket mange gulv, gått noen turer på café, laget middag med noen og vært mye på dagsenteret der de samles for sosialt samvær. Jeg har hatt det kjempekoselig med mange av brukerne.

Mange har alt for lite kunnskap om psykiske lidelser og blir derfor skremt med en gang de hører de ordene. Jeg kan på en måte forstå dem. Derfor vil jeg prøve å vise den andre siden. Jeg kan jo selvsagt bare snakke om den erfaringen som jeg selv har fått, og i og med at jeg bare er vikar så har jeg nok ikke fått dem som har hatt den mest heavy diagnosen, men alikevel. Jeg er blitt så veldig glad i disse folkene. Mange har hatt et veldig tøft liv, men de har funnet en måte å komme seg videre på. Mange av dem har ikke så mange nære, verken av familie eller venner og er derfor ganske ensome. De blir så veldig glade når jeg kommer på besøk for å holde dem med selskap, og det varmer meg når de sier at de synes at det er trist at jeg skal ha min siste uke nå. Mange blir så veldig takknemlige og stolte av seg selv når vi sammen har hatt en storrengjøring inne i leiligheten eller huset, og det er så moro å se. Noen har en fantastisk humor og jeg kan sitte å prate og le med dem lenge! Noen er vannvittig smarte og får med seg alt. Jeg må si jeg har til tider blitt litt flau over meg selv for at jeg ikke har fått med meg forskjellige ting på nyhetene, og har bare måttet nikke og late som om jeg skjønner hva det er snakk om. De er alle sammen enkeltindivider som er forskjellige på samme måter som jeg og du, men de har gjerne litt mer bagasje enn oss, og de har grunnen til at de ikke klarer å takle ting like lett som oss. Det er ingen grunn til å være redd for eller skeptiske til disse folkene. Det er som en kolega av meg sa: “Jeg stoler mye heller på disse gutta her enn på de “vanlige”..”. De er virkelig herlige alle på sin måte.

De som ikke egentlig har noe med psykisk syke å gjøre til vanlig hører gjerne bare om psykisk syke folk via nyheter og internett. Det skaper et helt feil bilde. Det finnes så mange forskjellige typer psykiske sykdommer. De jeg har jobbet med kunne ikke gjort en flue fortred, og de setter så stor pris på besøk og selskap! Åpne sinnet folkens og prøv å ikke ha fordommer, prøv å heller gi folk en sjangse til å vise hvordan de er i stedenfor å anta noe. Dere vil ikke angre!

Dette har vært en sommer som jeg ikke kommer til å huske på grunn av reiser og opplevelser, men på grunn av en hverdag som har vært rik på nye inntrykk og erfaringer som jeg kommer til å dra nytte av mange ganger i livet. Jeg har hatt en lærerik sommer, og håper at alle får en lignende mulighet til å jobbe med folk som er litt svakerestilt i dette samfunnet.