Tanker om natten

Før forje ferie begynte det å gå opp for meg at det ikke er mye tid igjen her på skolen. De jeg sa det til hjemme bare lo av meg å sa, du er jo ikke halveis engang..! Men jeg er faktisk det. Vi går ikke på skolen her lenger enn til 11. Mai, og før den tid skal vi være tre uker i Afrika. Nå har jeg ca. en uker igjen på skolen før jeg reiser hjem til jul. Da er det to uker med juleferie. Fem av dagene skal riktignok brukes på Explore sammen med en herlig gjeng fra skolen, men det er fremdeles ikke på Valdres Folkehøyskole. Etter disse to ukene skal vi direkte til Afrika og være der i tre uker. Altså til sammen fem uker vekke fra skolen..

Så er det to uker på skolen før neste ferie, som er overdrevent lang. Fire uker senere er det påskeferie, så er det to uker før skolen er ferdig. Altså jeg har ikke mer enn ni uker igjen på denne skolen! De andre klassene har jo også turer, så når vi er hjemme er det mange andre som reiser vekk. Så dermed får jeg veldig liten tid med enkelte folk. Det er så mye jeg skulle ha gjort på disse ni ukene. Så mange jeg skulle ha snakket med som jeg ikke har fått snakket med enda. Så mange pranks å gjøre som vi ikke har begynt å tenke på enda. Så mange søvnløse netter med latter og kos. Det er nesten slik at jeg må droppe å sove fordi jeg har lyst til å nyte hvert eneste minutt.

Nå har vi vært på skolen i ca. 13-14 uker. Vi er LANGT over halveis! Tenk at om ikke så lenge til så skal jeg stå på rommet mitt med ferdigpakket bagasje og ta en siste titt på senga mi, skapet mitt og rommet til meg o g Linda. Det er ikke lenge til jeg skal gråte og smile på avskjedsfesten. Det er ikke lenge til jeg skal sitte i bilen på vei hjem til Kvinesdal å storgråte fordi jeg aldri mer skal bo på rom nummer 17 på Heimtun. Jeg vet at det kommer til å bli en tung dag. Det er så mange som jeg aldri kommer til å prata med igjen. Også så mange som jeg ikke får truffet fordi det rett og slett er for langt og for dyrt å reise. Noen får jeg heldigvis truffet under studietiden, det er forhåpentligvis noen som skal til Bergen. Mens andre får jeg kanskje truffet en gang jeg er på besøk i en av de andre studiebyene.. Jeg blir så uffatelig trist av å tenke på det!

Kanskje jeg skal søke om å være stipendiat til neste år? Hvorfor ikke? Studere vet jeg jo at jeg skal, hvorfor ikke utsette det enda ett år? Men then again så gleder jeg meg jo så til å begynne å studere. Kanskje det blir sunt med ett nytt kapitel i livet mitt? Men en ting er i hvertfall sikkert, det er at jeg skal nyte den siste tiden på Valdres folkehøyskole så godt som jeg kan!