11. Desember

“Julekalenderen her på bloggen min innebærer å bruke denne tiden på året til å sette pris på de personene i livet mitt som betyr ekstra mye. Jeg har derfor bestemt meg for å bruke hver dag i Desember fram til julaften med å fortelle folk litt om de fantastiske folkene i livet mitt. Ideen er tatt fra Elises julekalender i fjor.”

Dagens innlegg dedikeres til Marius, en kompis fra Haugesund. Jeg ble først kjent med Marius da vi begynt på speideren begge to i sjette klasse. Å steike så mange gode og morsomme minner jeg har fra speideren! Alt fra kanoturer, hytteturer, teltturer, dø gning, masse godteri, leirbålskos, allsang av speidersanger, haiken til klespoker. Jeg har hatt så mye gøy med denne gutten at jeg ikke kommer på alt en gang.

Men i begynnelsen av vennskapet vårt så var Marius interesert i noe mer. Jeg husker enda i 7. kalsse da han kom med en bukket med blomster som han hadde lukket til meg. Også den bamsen han gav meg, den ahr jeg enda hjemme på rommet i Kvinesdal. I begynnelsen var jeg ikke interesert, men i løpet av ungdomsskolen og ettersom jeg hadde brukt mye tid sammen med ham i speideren og lignende, på ett tidspunkt der falt jeg for ham. Så vi var vel sammen og gjorde det slutt et par ganger på ungdomsskolen. Nothing serious. Men vi endte da til slutt opp som venner. I et annet liv ville det kanskje hatt en bedre sjangse?

Jeg husker spesielt godt landsleiren med speideren på Røros i 2006, det var sommeren før jeg skulle flytte. Vi hadde så sykt mye moro sammen da, praks på nettene, kødding og moro på dagene. Og selvsagt haiken vi hadde.. Det var greit å stresse seg gjennom dette sammen. Jeg hadde aldri gått så lange turer med en stor sekk på ryggen før, det var egentlig bare barnemat i forhold til x-manøver…

Men vi var jo venner utenfor speideren også da. Det v ar trioen: Meg, Emilie og Marius. Vi hang sammen ofte og mye! Humoren vår er dypt savnet! Det finnes ingen som det går an å gjøre noe lignende med.. Vi var virkelig åpne mot hverandre, og jeg tror ikke det er noen som vet like mye om meg som de to der. I hvertfall ikke før jeg flyttet. Vi har ikke hatt såå mye kontakt etter at jeg flyttet, men når jeg kommer på besøk så er det så sykt deilig å treffe ham igjen!

Marius, du er en fantastisk person som det virkelig går an å snakke med. Du er en vannvittig god trommis og må bare fortsette med det! Jeg har troen på deg – du kan virkelig nå langt! Du kan få til alt du bare bestemmer deg for. Du er en person med bein i nesen, bruk det til ditt beste!

En siste ting: Call me? I miss you!