24. Desember

“Julekalenderen her på bloggen min innebærer å bruke denne tiden på året til å sette pris på de personene i livet mitt som betyr ekstra mye. Jeg har derfor bestemt meg for å bruke hver dag i Desember fram til julaften med å fortelle folk litt om de fantastiske folkene i livet mitt. Ideen er tatt fra Elises julekalender i fjor.”

I dag er dagen. Julaften har kommet snikende kjempe fort i år. Jeg visste at jeg skulle hjem til jul, så det var så fjernt at julen var i nærheten da jeg var på skolen. Fordi først skulle jeg jo reise hjem før det ble jul. Så kom dagen da jeg reiste hjem, og det var plutselig tre dager igjen til jul! Så nå er vi her da.. Julaften! Det kommer til å bli en flott dag med den nærmeste familien som jeg faktisk savner ein del på skolen.

Julekalenderluken idag har jeg spart til å skrive om min nærmeste familie. Altså, mor, far, Magnar og Torstein. De har vært der gjennom hele livet mitt, og jeg har lært meg å måtte takle dem. Neida. Joda. Neida. Vi har som alle familier noen småkrangler, men for det meste fungere vi veldig godt sammen. Vi kan sitte ved middagsbordet å prate lenge etter at alle er ferdige å spise. Latteren er heller ikke langt vekke. Jeg, Magnar og far har mange interne spøker som vi til slutt må forklare for mor og Torstein. Det er mange samtaleemner hvor vi som unger er veldig uenige med foreldrene våre, men vi kan da fint klare å ha en dialog om tema hvor alle ser det fra begge sider uten at det blir noe problem. Det liker jeg!

 

 

Far er, som mange vet, prest. Noe jeg har lært meg å være kjempe stolt av! Da jeg var mindre var det kanskje ikke like gøy, spesielt ikke da ungene likte å påpeke det. Men bare for å få sagt det så har jeg aldri blitt mobbet for det, men det er ikke til å unngå at folk nevner det. Nå er jeg kjempe stolt av å si at faren min er prest og at vi har vært misjonærer. Vi har i det siste hatt noen litt dypere samtaler som har med vårt syn på ting kanskje også via bibelen, noe jeg synes er veldig bra! Ellers er far veldig glad i naturen og spesielt fugler. Jeg har mange ganger blitt lært forskjellen på fugler, sorry for å måtte si det, men det setter seg aldri helt fast. Men vi kan i det minste dele en felles stor kjærlighet til naturen og dens skapninger. Jeg går gjerne på tur med far i skogen. De siste årene har far også blitt smittet av sykkelbassillen. Han har gjort det kjempe bra i år, jeg hadde aldri trodd at han skulle sykle så mye, så langt, så fort! Jeg k an stolt si at jeg har en sprek pappa! Ellers setter jeg også stor pris på at han er ganske aktiv på facebook, fordi da kan jeg kontakte ham når jeg vil. Og er det noe som jeg trenger å snakke om eller fikse opp i av papirer eller penger eller noe i den duren så ringer jeg til far også fikser vi det sammen på noen minutter. Takk for at du har vært en god støtte da jeg skulle flytte og takk for at du har så stor tro på meg!

Mor er som alle andre mødre, omtenksom og vidunderlig. Hun skal alltid passe på at alt står bra til og prøver å fikse det så godt som mulig om ikke alt er helt hundre. Mor er sykepleier, noe som jeg merker ved at hun er et omsorgsmenneske, hun bryr seg veldig masse om alle rundt henne og vil at alle skal ha det bra. Hver søndag får jeg en telefonsamtale fra mor. Det er ikke alltid jeg har like godt tid på søndager, men det  er uansett alltid koselig å høre hvordan de har det der hjemme. Jeg setter pris på gjevnlige oppdateringer, takk for det! Jeg og mor h ar hatt en del krangler over småting, da er det o ftest meg som bare er for sta til å ville innrømme at jeg tar feil eller jeg som er for slapp til å gjør det hun ber meg om. Jeg må bare få sagt unnskyld en gang for alle for at jeg er en tosk av og til! Håper at jeg har forbedret meg til jeg kommer hjem til sommeren. Jeg må også nevne at jeg alltid blir tatt kjempe godt imot av mor hver gang jeg kommer hjem. Hun ringer meg og spør om det er noe spesielt jeg vil ha til jeg kommer tilbake. Hun steller i stand maten, samler alle i familien og får stelt i stand en koselig familiestund og jeg føler meg virkelig hjemme fra første stund. Så vil jeg få takke deg for at du har stor tro på meg. Du sier at selv om du bekymrer deg litt, så vet du at jeg har det bra og at jeg kan takle hva som helst. Jeg setter stor pris på det!

Magnar, min eldste lillebror, han går nå i første videregående på allmenn. Han er en skikkelig smart gutt, jeg er nesten en smule bekymret for at han skal slå meg på videregående.. Men da får jeg bare leve med det og heller bare være stolt av lillebroren min som gjør det så bra. Jeg synes det er kjempe gøy å ha en lillebror som leser illustrert vitenskap og som jeg kan diskutere slike ting med. Det som er litt kult er at jeg og Magnar deler humor, så vi  kan sitte å skrattle av noe som de andre ikke synes er like morsomt. Magn ar eg over middels interesert i data. Det kan irritere meg litt til tider, at gutten heller vil sitte på dataen enn å være med ut på tur. Men så er det jo litt greit hvis det er noe jeg lurer på eller hvis det er noen tv serier jeg vil ha som han tilfeldigvis har lastet ned. Jeg og Magnar har kanskje fått enda bedre kontakt etter at jeg flyttet, fordi hver gang vi snakker sammen på skype, facebook, msn eller melding så setter jeg kjempe stor pris på det. Det er alltid koselig å høre fra Magnar om hvordan han har det. En siste ting: Gutten kommer til å nå langt i livet, jeg gleder meg til å se hva fremtiden bringer!

 

Torstein, en litten tulling! Gutten går nå i 7. klasse og skal snart begynne på ungdomsskolen. Det merkes! Han er ikke lenger den lille guttungen som jeg og Magnar pleide å ha det kjempe gøy med å irritere rundt middagsbordet til han ble så sint at han kastet en gaffel etter oss. Jeg har mange gode minner med en liten gutt som det var veldig moro å irritere. Men nå har han vokst opp og er blitt litt mer voksen av seg. I sommer overtok han den gamle rommet mitt, noe som ikke var så veldig gøy. Men det er ikke like vondt når jeg ser at han får brukt rommet sitt mer enn det jeg gjorde. Torstein vet hvordan man har det moro. Det er ikke få gangene jeg hører han og besøket hans som ler til krampa tar dem. Det er alltid like moro. I løpet av de siste år ene er det ikke like lett å plage gutten som det det var før, men nå begynner han å ta igjen. Det er nesten sånn at jeg ikke vinner over ham i lekeslossing lenger, det skal nok bare noen centimeter og litt mer muskelvolum til før han slår meg. Når den dagen kommer vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjør meg av. Magnar er det greit nok med, han har respekt for meg og hører på meg, Torstein derimot, han kommer nok til å bruke den makten når han først får den.. Men jeg skal nok alltids klare å vri meg unna på en eller annen måte.

Dette er altså min familie, som ejg er veldig glad i. Jeg kjenner at det er godt å komme hjem til dem når jeg har vært vekke så lenge på skolen. I dag skal jeg tilbringe masse tid sammen med dem, og jeg ser frem til en julefeiring med hele resten av slekta også! God jul folkens!" Nyt dagen sammen med familien også håper jeg deire får en velsignet høytid!