Weird facts

Jeg har oppdaget en hel del merkelige ting nå som jeg har gått på folkehøyskole en stund. Tenkte jeg kunne dele noe av dette med dere.

For det første så snakker jeg i søvne. Og jeg gjør mye rart i søvne! Den ene natta lå roomien min å leste i bok og jeg var så trøtt at jeg bare gikk å la meg uten å skru av lyset i taket først. Noe som jeg aldri pleiere å gjøre fordi jeg må alltid ha det helt mørkt i rommet når jeg sover (det har jeg ikke gjort her på folkehøyskolen og søvnene min er alikevel kjempe bra..!). Så sovnet jeg, og roomien min lå fortsatt å leste. Så plutseilg satte jeg meg opp i sengen og stirret bort på roomien min. Hun skjønte ingenting og satt å lurte på om jeg sov eller om jeg faktisk var våken. Deretter vendte jeg blikket mot lyset i taket og ga det et skikkelig stygt blikk. Jeg prøvde vist nok å skru av lyset med noen merkelige håndbevegelser. Så gav jeg opp å snudde meg rundt i senga og gryntet noen missfornøyde lyder. Dagen etter våknet jeg lykkelig uviten om nattens hendelser – helt til jeg ble fortalt historien. Jeg holdt på å le meg ihjel og måtte jo selvsagt fortelle dette til alle ved frokostbordet, der alle fikk seg en god latter. I natt hadde jeg vist såvnet med den ene foten i en 90 graders vinkel rett opp.. Skjønner ikke helt hva jeg holder på med – har jeg alltid gjort slikt?

Det å kjenne noen fra Nederland og Canada som skal lære seg norsk er veldig givende, og jeg lærer mye av dette. Det er noen helt forskjellige kulturer. Og det å lære vekk sitt eget språk er mye vanskeligere enn du skulle tro. For eksempel tenker jeg ikke så veldig grundig over hvor forskjellige dialektene i Norge egentlig er. En annen ting jeg har lært av gutta boys er at vi i Norge snakker mye på innpust. De har spesielt lagt merke til at vi ofte sier “Ja” på innpust. Hvis du bare tenker over det så vedder jeg på at du også legger merke til det.

Nederlender feirer jul tidligere i desember enn det vi gjør. Nederlands høyeste fjell er 300 moh. I Canada kaller de kjæresten sin for “my cegificant other”, i vertfall når de blir så gamle at de ikke kan si “boyfriend” eller “girlfriend” lenger. Alias funker veldig godt til å lære folk norske ord og å forklare dem. Canaderen har veldig vanskelig for å uttale bokstaven “O”, som for eksempel har han strevd i evigheter for å få til å si “blod”.

Håper du ble litt klokere nå…