4 ubeskrivelige år

11 september var det hele fire år siden jeg flyttet fra Haugesund og til Kvinesdal. Jeg fikk jo ikke ha fire hele år i Kvinesdal, men det var nesten. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk flytte til denne fantastiske bygda. Jeg savne Haugesund av og til enda, men det er mest folkene jeg savner og ikke plassen.

Siden jeg kom til Kvinesdal har jeg forandret meg veldig! Jeg hadde veldig dårlig selvtillit før. I Haugesund er det nemlig slik at dersom du ikke er den peneste i klassen så gidder så godt som ingen å være hyggelige mot deg. I hvertfall ikke den kule gjengen, og det var jo selvfølgelig det som var viktig i livet, å være med i den gjengen. Da jeg kom til Kvinesdal var det veldig mange som snakkket til meg bare fordi de syntes jeg var en snill jente. Jeg utviklet meg utrolig fort og veldig mye på dette. Jeg ble veldig mye mer utadvendt og selvtilliten min ble mange ganger høyere.

Jeg ble jo også ganske raskt sammen med Rudi. Det tok ikke mer enn tre måneder før jeg hadde fått meg type. Det skulle vise seg å vare i nesten to år. Jeg har også vokst veldig på denne erfaringen og spesielt kanskje erfaringene jeg gjorde meg i tida rett etter det ble slutt. Men disse to årene har vært en fantastisk del av livet mitt som jeg ikke ville bytttet vekk for noe! Vi hadde det helt fantastisk, og nå er jeg så takknemlig for at vi enda er venner. Han er faktisk den beste kompisen jeg har, og vi snakker om alt med hverandre. Det er godt at noen kjenner meg så godt som han gjør.

Vennegjengen min er jo også helt fantastisk! Irmelinn, Michelle, Ida og Marianne. Det er liksom kjernen min da. Marianne fikk jeg bare ett år med før hun flyttet til Bergen, men jeg anser henne fremdeles som en av mine beste venniner! Vi kan prate om alt, og hun er forståelsesfull, og i tillegg så er hun nesten den eneste i min vennegjeng som er kristen, det setter jeg pris på. Irmelinn, Michelle og Ida har vært en liten gjeng siden første klasse. Jeg  og Nusha ble en del av denne gjengen da vi kom til Kvinesdal i tiende klasse. De har vært helt fantastiske! Vi har hatt så sykt mange gode opplevelser sammen. Vi har gjort mye gøy og pratet mye sammen. Jeg har grått mye og vært mye sint sammen med Ida. Jeg har virkelig satt pris på disse stundene der jeg og Ida bare forstår hverandre og ikke trenger å si noe for å forstå hva den andre tenker. Jeg og Irmelinn har vært gjennom mye sammen, men vi har alltid kommet oss gjennom det. Vi har det sinnsykt moro sammen. Er det en dag jeg bare vil ha det veldig gøy så ringer jeg Irmelinn. Michelle har vært en flott venne, vi har pratet, gått turer, sett filmer og delt kamera-opplevelser. Hun er en helt fantastisk person, med et kjempe stort hjerte!

Jeg må helt ærlig si at jeg savner Kvinesdal. Jeg savner bygda, og jeg savner vennene mine. Men jeg stortrives her oppe og har nesten ikke tid til å tenke på at jeg savner Kvinesdal. Så da går det sakte men sikkert mot at jeg skal komme tilbake igjen. Kvinesdal kommer alltid til å være i mitt hjerte, og dersom jeg ikke bosetter meg i Kvinesdal så kommer jeg i hvertfall hjem igjen hver sommerferie!