Nå er det tre dager igjen til jeg skal sette meg på bussen og kjøre tre timer for å komme meg til Oslo. For så å tilbringe to små timer sammen med Marita. Noen som jeg gleder meg noe helt vannvittig til! Jeg savner Marita kjempe masse.. Savner å sitte med henne på biblioteket å føre det siste kjemieforsøket eller lese til historieprøver eller øve på norskhøringer. Marita må være en av de mest berikende bekjentskapene jeg gjorde meg på videregående! Håper vi fortsetter å holde kontakten fram til vi blir gamle og grå. Jeg gleder meg i hvertfall kjempe masse til hun skal bli mamma om noen måneder og håper at jeg får spilt en liten rolle i den lilles liv.. (Hvis dere vil lese bloggen til Marita så trykk her)
Etter å ha pratet hjerte mitt tomt og lyttet til alt Marita har å fortelle om hennes nye liv som student i Oslo, skal jeg sette meg på toget. Da er jeg framme i Kvinesdal etter 5-6 timer. Jeg gleder meg som en liten unge!
Det skal bli herlig å se ut av vinduene når jeg ruller inn mot Storekvina stasjon. Det skal bli herlig å se familien igjen. Det skal bli herlig å se romme mitt igjen. Det skal bli herlig å kjøre bil igjen. Og ikke minst skal det bli herli å treffe alle vennene mine igjen.
ja tenkt dg gledn av å kjøra bil.... -.-
SvarSlettNtååå, Ragnhild! Så mye fint må du ikje skriva om meg, bli jo heilt rørt her æg sidde! Tusen takk for fine ord <3 Du e heilt fantastisk! :D
SvarSlettForstår deg veldig godt! Er så deilig å vere heime på besøk :)
SvarSlettStampen: It's your own fault.. :P
SvarSlettMarita: <3
Marie Kristin: Det ska bli deilig å komma hjem ja :D