En historie

Alarmen på mobilen ringte. Jeg skrudde den av og tenkte “to minutter til”.

Ti minutter senere

Jeg våkner i et rykk og river til meg mobilen.. Shit!.. Hiver på meg klærne og joggeskoene og springer ned trappa til kjøkkenet på Heimtun. Der står Helga og venter på meg.

Det første som møter oss når vi åpner døra er frost og kulde. Det ligger ett tynt lag med frost på gresset rett utforbi, og lufta som vi puster inn er deilig kald.

Joggeturen begynner. Vi jogger seint og rolig og prater. Vi jogger forbi unger som venter på skolenbussen sin, biler som er på vei til jobb og andre som bare går en tidlig morgentur.

Sola har så vidt tittet oppforbi fjellene og tåka ligger utover dalen.

Så begynner oppoverbakkene. De første på asfaltveien går fint, men så kommer oppoverbakkene i terreng, og vi slår over til en rask gange. Trust me: det er tungt nok! Kjenner at jeg begynner å stivne til i leggene, og akkurat da er vi fremme på toppen.

Vi skriver navnene våre inn i boka – som alltid er et must! Dette er synet som møter oss:

 
(Tatt en annen dag. Idag var det nydelig sol som akkurat var kommet over fjellene og tåka lå nede i dalen, veldig gul fordi den var opplyst av sola)

Nå skriker magen min etter frokost, så jeg må springe..