Mindre enn en uke igjen!

Nå er tiden for min nye epoke i livet nærmere enn noen gang. Nå begynner alt å føles fjernt. Jeg har ikke begynt å pakke enda. Romme mitt er mer rotete enn noen gang, og det skal jeg liksom flytte ut av fordi lille broren min skal få mitt rom. Så alt må ut, og jeg er ikke i nærheten en gang! Alt er bare ett rot nå. Hodet mitt klarer ikke å forstå at jeg skal reise fra denne fantastiske plassen om bare noen dager. Jeg hadde noen kjøreturer hvor jeg tenkte “det er kanskje siste gangen jeg ser denne plassen på evigheter!”.. Det var skummelt. Og i dag var jeg på førland, det er antageligvis maaange måneder til jeg kommer meg opp dit igjen. I dag var siste gang jeg så Ånen på måneder. Siste gang jeg var på en kjøretur med Rudi på måneder. Siste gang jeg var hos Silvia på måneder. Siste gang jeg hadde familiemiddag med Gullestad familien. Det er rett og slett trist.

Greit nok, jeg gleder meg fremdeles like mye som jeg alltid har gjort. Men nå begynner jeg å se at om noen dager så er ikke lenger Kvinesdal min hjembygd. Det er nok mange, mange år til jeg noen gang kan si “jeg bor i Kvinesdal”, om jeg i det hele tatt kommer til å kunne si det igjen..

Kvinesdal kommer alltid til å ha en stor plass i hjertet mitt!