Kreta; bensinkø, landsbyer og strender

Den tredje dagen på Kreta var en lørdag. Vi hadde bestilt en lånebil som skulle komme til hotellet klokka 9 om morgenen. Kvelden før fikk vi en melding fra startour hvor det stod: “Det er nå streik på Kreta blant dem som kjører drivstoff til bensinstasjonene, det er få utvalgt stasjoner hvor det finnes drivstoff..” Det ble litt tvilsomt om hvor langt vi kunne kjøre i tilfelle vi ikke fikk fylt noe bensin, men vi skulle uansett ha en lang kjøretur den første dagen med bil. Det var en kjørerute som vi hadde funnet i en turistbok som begynte på et par mil vest for der vi bodde og helt til den andre siden av øya. Vi skulle altså kjøre fra nordsiden til sørsiden av øya og målet var en kjente stranda; Elafonisi!

Vi skulle lære mye om Kreta på denne bilturen. For det første så vi oliventrær over alt! Fjellene på Kreta er også veldig høye, noe jeg ikke ville trodd på en øy. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde fått det inntrykket, men jeg ble i hvert fall overasket. Siden vi var her i juli/august så var det innmari tørt på alle plasser som ikke var befolket og dermed første til kunstig vanning. Enkelte plasser så det ut som ørkenområder, men det var vakkert på sin egen måte. Noe som sjarmerte meg veldig var de små landsbyene som klamret seg til fjellskråningene over alt der vi kjørte. De var så små at du kjørte gjennom en gate som var kortere en handlegata i Kvinesdal (!) også var du gjennom landsbyen. Alle mennene satt rundt border og sosialiserte seg langs med veien, mens kvinnene var ikke til å se. Som Magnar sa: “De er sikkert hjemme på kjøkkenet å lager middag”

Bilen vi brukt i tre dager. Vi var overlykkelige da vi fant ut at det var aircondition i bilen.

Her besøkte vi en flott kirke i en liten landsby, selvutløser er fint av og til..

Så stoppet vi langs veien ved en kløft som vis nok er veldig kjent. Her kan du se litt av det tørre klimaet også er det mye lenger ned enn det ser ut som.

Her er et eksempel på alle de koselige små restaurantene langs veien.

Så besøkte vi et kloster langs med kysten. Historien sier at en mann fikk en drøm å grave en spesiell plass, så han gjorde det, og fant det ikonet som er på dette bildet. Klosteret ble bygget på plassen der ikonet ble funnet. I tillegg sier turistboken at et av de 90 trinnene på vei opp til klosteret skal være av gull, men kunn være synlig for de som er syndfrie. I følge heftet vi fikk da vi var på klosteret derimot sier de at en av trinnene var av gull men måtte selges til tyrkerne for å nedbetale noen utgifter som tyrkerne la på dem etter de invaderte Kreta. Hvem skal vi tro på, tursitboka, eller hefte som ble gitt ut på stedet….?
 

Så gikk turen videre til lengst sør på øya; Elafonisi. Sanden på stranden var fredet, og du kunne bli straffet hvis du tok med deg noe av den hjem. Den var nemlig rosa og laget av små rosa skjell som var blitt finknust av havet. Det så ut som en øy i karibien, det var nydelig!
 

 

Vannet var helt gjennomsiktig, det var skikkelig kult!
 

Her kan du se den rosa sanden.

Her kan du se litt av hvor tørt det var. Det var masse tørr jord over alt, og disse løkene var blitt helt ødelagte i varmen som er om sommeren. 

Dette er en mandaltre, og en mandel.. Synes det var litt kult jeg.

 

Her er en av de søte små landsbyene.

Det var mange geiter og sauer langs veien over alt!