Tanker

Klokka er 16:44, jeg skal være på jobb klokka 17:00, men ejg må bare få tømt hode litt. Jeg er blitt så veldig flink til å skyve følelser og tanker et sted langt bak i hodet slik at jeg ikke finner dem igjen før jeg tilfeldigvis snubler over dem en dag. Nå vil jeg ikke gjøre det lenger. Jeg har mistet kontakten med venner som jeg pleide å prate om alt sammen med, fordi jeg ikke klarer å åpne meg opp lenger. Jeg tenker og føler akkurat like mye som før, men det bearbeides ikke like mye som før. Situasjonen min det siste halve året har krevd at jeg ikke måtte la følelsene ta for mye overhånd, det har krevd mye av meg! Jeg har alltid vært den som elsker å føle alle slags følelser, selvfølgelig var jeg mest glad i å være lykkelig, men det trengs litt sorg innimellom for å være virkelig lykkelig. Denne situasjonen har fått meg til å snu helt rundt, jeg kunne ikke ta ting for langt innpå meg. Følelsene kunne ikke bli for sterke, for jeg visste at in the end, så ville det går galt dersom jeg lot meg rive med. Jeg synes jeg har vært flink. Jeg har aldri før vært så flink til å forstå når jeg må slutte å analysere ting fordi jeg bare kom til å bli såret, jeg har aldri før lært meg å stoppe ved grensen å ikke gå over å håpe at alt skulle gå bra. Fordi jeg visste nemlig at det ikke kom til å gå bra.

Alle forhåndsreglene har gjort at dagen i dag er mye lettere enn jeg trodde den kom til å bli. Men nå er jeg kanskje litt for flink til å fortrenge følelsene? For dersom jeg ikke bearbeider dette mens jeg går veien så vil jeg muligens knekke sammen til slutt…

Nå er klokka 16:52 og jeg må skifte før jeg kjører ned på jobb. Deilig å slippe å tenke mens jeg er på jobb – se, der gjør jeg det igjen..