Nasjonaldagen vår

Da hadde dagene tikket seg fram til at det skulle feires 17. Mai igjen. Bunaden ble tatt på, og jeg sminket meg til og med for anledningen. Klokken halv ti kjørte vi nedover mot sentrum for å se på barnetoget. Det var ganske kaldt, men ingen regn – perfekt bunadvær. Så startet barnetoget, uten korps…? Hva skjedde med det? Jeg ble meget skuffet over at det bare kom en gjeng med norske flagg, ingen musikk og heller ingen som sang. Men senere kom korpsmusikken sigende og det viste seg at korpset var midt i toget for at flest mulig skulle høre det. Men det hjalp jo ingenting når det ikke var noen som sang. Slik som jeg husker barnetoget fra da jeg gikk i det i Haugesund så hadde vi memorisert alle sangene i flere uker på forhånd, så vi kunne alle og vi sang dem. I tillegg hadde vi fløyter som vi blåste i og heiarop til skolen som ble skreket. Er det bare meg som alltid har vært veldig gira og ingen andre? Er det slik at nå som jeg ikke er en del av toget lenger og ikke er med å syner og skriker så legger eg merke til at det egentlig ikke er noen som gjør det? Eller har tidene forandret seg slik at det bare er ukult å gå i barnetog? Det var jo koselig å se alle de små barna i minibunader og fine klær uansett da. Men jeg tror at neste år blir jeg å finne i hovedstaden på 17. Mai.

 

 

Søskenbarnet mitt hadde fått i oppgave å holde talen ved minnestøtta til de i Kvinesdal som omkom under krigen. Han gjorde en fantastisk jobb! Jeg er stolt av å være søskenbarnet til en 14 år gammel gutt som er så dyktig at han får en så viktig oppgave – og utfører den med glans!

Senere reiste jeg til Flekkefjord for å se på russetoget og her traff jeg min kjære Elise! Det var et så vannvittig deilig gjensyn med henne som brakte fram så alt for mange gode minner fra Valdres Folkehøgskule! Da kjente jeg det på hele kroppen at jeg savner Valdres!

 

Så kom russetoget. Med russepresidenten fremst, det kongelige brullypet i England, treningsnarkomaner, engelvakten og et par kjentsfolk. Håper russen 2011 hadde en fin russetid!

 

 

Etter russetoget fikk jeg endelig treffe Marita og hennes søte lille Oda Emilie. Den lille sov, så jeg fikk ikk sett henne ordentlig, men vi avtalte at jeg skulle komme på besøk en dag før hun reiser igjen. Så stakk jeg videre med Morten og Sølve. Vi gikk å spiste på pirri pirri sammen med en god gjeng fra det gamle russekullet 2010. Etter at vi hadde spist oss mette stakk jeg, Sølve, Morten, Kjetil og Richard hjem til Sølve for å se den geniale filmen Trolljegeren. Vi fikk oss mange gode lattere. Jeg var så heldig at jeg fikk en helkveld med gutta fra gamleklassen, vi bestemte oss nemlig for å kjøre til Kvinesdal for å se verdenspremieren på Pirates of the Caribean 4. Så alt i alt ble det en bra nasjonaldag. Jeg fikk tilbringt mye tid med familie og venner.