Folkehøyskolesyndromet

Jeg ble inspirert til å skrive dette innlegget da jeg leste en annen blogg hvor det ble skrevet om at når man er syk så hjelper det ikke å ligge å synes synd på seg selv å bli enda sykere (enig), så derfor ville hun sminke seg og pynte seg for å føle seg bedre (say whaat?)…

Se for deg en dag rett etter du har kommet hjem fra en slitsom skoledag. Du tar av deg sminka, setter håret i en hestehale for å få de irriterende småhårene vekk fra fjeset, og du hiver på deg den mest behagelige buksa du har i skapet, som mest sannsynlig er en av de styggeste også. Etter den nye uniformen er på finner du deg noe god mat å spise til du er litt mer enn mett, så setter du deg ned i en sofa eller noe å bare slapper av å nyter livet. Så vidt jeg husker fra videregående så er det ikke helt så idylisk, det innebærer ofte at grunnen til at den konfortable buksa blir tatt på er fordi du skal sitte i fire timer med en oppgave som må leveres dagen etter, but still…

På folkehøyskole er dette skoleuniformen. På morgensamling kommer folk traskende inn i joggebusker, svære hettegensere og sovehår, av og til også i psyjamas (guilty). Sminka kommer ikke på før utover dagen, hvis vi gidder i det hele tatt. Jeg personlig har så godt som sluttet å bruke sminke. I Afrika gadd jeg ikke å sminke meg, det var varmt og jeg svettet, støvet satt seg fast på hver eneste hudcelle å det var bare mye mer behadelig å ikke ha sminke på. Så da vi kom hjem fra Afrika skulle jeg egentlig begynne å sminke meg igjen, men så stod jeg opp den første morgenen å tenkte “Hvorfor skulle jeg gidde det?”.. Å slik har det vært siden.

Jeg synes det er flott jeg. Vi er så trygge på hverandre at vi ikke trenge å være noe annet enn oss selv, vi trenger ikke å skjule kviser eller andre “feil”, vi vet godt at alle er den samme personen uansett om de er litt uheldige med en litt mer uren hud. Jeg synes på ingen måte at jeg er pen uten sminke, men nå har jeg blitt så godt kjent med de fleste her at jeg føler ikke at jeg må sminke meg for deres del. Hvis jeg skal sminke meg så er det for min egen del, og jeg ser ingen grunn til det lenger. Er det ikke også mange gutter som sier at naturlig er finest? Kanskje noen sier det bare for å skåre ekstrapoeng å ikke mener det i det hele tatt. Men jeg har truffet ganske mange som mener det helt seriøst når de sier det. De sier: “Hvorfor sminke seg, det blir som oftest alt for mye og kjempe stygt, og desuten hvis en jente tørr å gå uten sminke viser det jo at hun har bein i nesa å tørr å være seg selv. Da har hun antageligvis en killer personlighet som gjør at han er så trygg på seg selv at hun ikke trenger noen maske..” Er dere ikke enige?

Å klær.. Det er et eget kapitel.. Jeg bryr meg så lite nå at det er neste skummelt. Jeg liker å kle meg litt fint av å til, men når jeg vil gjøre det ser jeg inn i skapet å kan ikke finne noe. Jeg har nemlig tatt med meg alt hjem igjen i feriene og når jeg pakte for å komme tilbake hit så har jeg tydeligvis tenkt at det trenger jeg ikke å latt det ligge igjen hjemme. Min klesstil nå er store T-skjorter og joggebukser, høres det ikke deilig ut? Jeg vet at jeg antageligvis kommer til å forandre klesstil, for jeg liker egentlig å kle meg litt pent av og til, men jeg er glad for at jeg har enda ett år på folkehøyskole så jeg kan gå med akkurat de jeg har lyst til enda litt til.

Til slutt vil jeg bare si at alle burde lære av folkehøyskolesyndromet. Bli litt tryggere på deg selv, hvis andre at du er naturlig pen, og hvis din flotte personlighet. Og dersom du ikke er trygg nok på deg selv til det, så lat som om du er det. Det er ingenting som folk legger mer merke til enn folk som virker som om de er kjempe trygge på seg selv. I know I really like those people! Så, gå med de klærne du vil, og det er ikke alltid like nødvendig å sminke seg masse når man bare skal være med de nærmeste vennene.

Tørr å være deg selv å vise hele deg uten å måtte skjule deg bak noe!