Snøhuletur - awesomeness

Da var jeg tilbake fra en uforglemmelig tur. Nå kan jeg krysse det va listen min over ting jeg må gjøre før jeg dør. Vi var nemlig på snøhuletur i et døgn! Det er mange ord som kan beskrive denne dagen, men jeg tror jeg må beskrive dagene hver for seg.

Onsdagen. Vi dro avgårde tidlig fordi vi skulle ha hele dagen til å bygge snøhulene. Men aller først skulle IBA gå på ski. For de av dere som ikke kjenner IBA så godt så bør det sies at vi har et par skientusiaster i klassen, men også mange som verken liker eller kan gå på ski. Så det ble en skitur på nesten to timer der alle hadde på seg tunge sekker, noen med løypeski ute i skogen, andre med bakkeski med alt for god glid i skogen, og noen med bare dårlig kondis som var slitne (den siste der er meg). Men humøret steg fort da vi skjønte at vi var framme og fikk spist litt lunsj. Så satte vi i gang med gravingen. Sakte men sikkert kom vi oss innover i snøhaugen. Vi var fira på gruppa vår og alle gravde på skift. Det var ikke plass til så veldig mange flere enn en om gang i begynnelsen, men framover gikk det. Sakte men sikkert. Etterhvert begynte vi å bli sultne, og samtidig som sulten blir sterkere synker humør hos de fleste IBA-folk. Noen klarte å holde humøret oppe, applaus til spesielt Elise! Andre var ikke like fornøyde med kulda, sultne mager og slitne kropper som måtte jobbe uten bensin i kroppen. Jeg er en del av den siste gruppa. Men så snart vi fikk i oss mat så steg humøret betraktelig. Men det var fremdeles mye igjen før hula var klar til å sove i. Da hulen var ferdig og vi begynte å legge ut liggeunderlagene og soveposene var det kjempe koselig. Jeg hadde tatt med meg stearinlys og Helge satte på rolig musikk på mobilen sin og vi storkoste oss. Den kvelden da vi la oss i ni tia var vi kjempe slitne og i et mye bedre humør enn tidligere på dagen, nå var det tross alt bare den kule delen igjen – å faktisk sove i en snøhule. Gjennomsnittlig denne dagen var humørt godt under middels.

Torsdagen. Jeg våknet en del ganger i løpet av natta, men det er da vanlig når du ikke sover i din egen seng. Jeg hadde vært kald på lårene fordi jeg tidligere på kvelden bare hadde hatt på meg en ullstilongs og turbukse, men så fort de fikk varmen i seg så var jeg ikke kald i det hele tatt resten av natta. Ikke på noe tidspunkt etter det var jeg kald. Burde satt opp et stor reklameskilt for soveposen min, for det er virkelig den beste gaven jeg noen gang har fått, jeg har aldri våknet opp i den soveposen å vært missfornøyd. Så jeg våknet altså, godt utvilt etter å ha sove i mange timer i en god og varm sovepose, og merkelig nok hadde jeg ikke vært redd for at snøhula skulle dette over meg (som var noe jeg var kjempe nervøs for før vi dro). God stemning i hula, alle lo og hadde en virkelig fin morgen. Frokosten var en fryst brødskive med nuggati som lå i fryseboksen min (Et kjempe kult kallenavn på matboksen min som jeg syntes var hysterisk morsomt!). Så bar det ut på en skitur. Hele klassen gikk sammen opp til Smørlifjell hvor det ble tatt noen bilder og jeg fikk skrevet meg inn i boka – en tvangstanke jeg har som jeg må gjøre hver gang jeg er på tur. Så kom vi ned igjen og pakket ut av snøhulene, nå var det nesten litt trist at vi ikke skulle ha en natt til, men innerst inne var jeg egentlig glad for det. Deretter var det en skitur tilbake igjen til bussen. Ganske tungt med den tunge sekken på ryggen, men motivasjonen var å komme tilbake til skolen å få en dusj etterfulgt av pinnekjøtt til middag!

Alt i alt må jeg si at den første dagen var ganske crappy, ihvertfall en liten periode, mens den andre dagen var awesome! Bare for å understreke hvor kaldt det ble på kvelden når vi holdt på med de siste finjusteringene på snøhula så må jeg fortelle noen historier. Historien om hanskene mine som frosnet mens jeg hadde dem på meg. Gamasjene til Marthe som var frosset fast så hun brukte nesten tyve minutter på å ta dem av igjen. Matboksen min har jeg allerede fortalt om. Tannkremen som var frosset fast også videre…

Konklusjonen til klassen er at vi er glad vi går idrett og ikke friluftsliv. Vi liker å tro at vi er glade i friluftsliv, men vi foretrekker en dagstur foran utendørsovernatting – lett!

Elise har tatt noen nydelige bilder fra turen som jeg tenkte jeg skulle dele med dere. Nyt det.