My Africa

Nå har jeg kommet meg tilbake til Norge fra en strålende tur til Kenya. Det er på ingen måte mulig å få skrevet noe om alt det forskjellige vi har sett og opplevd. Det er mange ubeskrivelig inntrykk og mye sterke følelser. Men jeg skal prøve å la dere få et lite innblikk i noe av det jeg har fått opplevd.

Først vil jeg starte med å si at det ble veldig mye endringer på programmet, så det som står i forje innlegg stemmer bare halveis. Med uttrykk som “hakuna matata” og “this is Africa” så måtte vi bare finne oss i det. Opplegget ble veldig vellykket uansett. Vi har besøkt mange barnehjem, vært noen dager sammen med CHRISC, spilt fotballturnering mot gatebarn i Fanaka-prosjektet og blitt griseeid! Vi har vært i Nairobi, Voi og Mombasa, og kontrastene mellom de forskjellige plassene var kjempe store! I Voi besøkte vi hver vår familie på landsbygda og fikk oppleve hvordan det var å værei en afrikansk familie en hel dag. Vi var også på safari. I Mombasa hadde vi en liten turistferien med mye bading i både basseng og i havet, vi vindsurfet, snorklet, prøvde oss på litt beachvolley i vinden og noen spilte tennis. Dere kommer nok til å få litt mer innblikk i noe av dette i senere innlegg.

I dette innlegget vil jeg fortelle om mitt inntrykk av afrikansk kultur, afrikanske folk og forskjellene fra Norge og Kenya. Jeg husker at noe av det første jeg tenkte da jeg kom til flyplassen i Kenya var at folk var så hyggelige. Alle smilte og sa velkommen og spurte hvordan du hadde det. Det er generelt noe som går igjen hos så godt som alle afrikanere, spesielt hvis du er en mozongo, altså hvit. Det er veldig spesielt å være hvit i Kenya, du får mange blikk uansett hvor du går. Det er mange som sier “mozongo”, peker og ler. Vi måtte jo bare le av dette og smilte og vinket tilbake. Når vi kjørte buss så vinket nesten alle som vi kjørte forbi til oss. Det sinte, sure nordmennene som er så redde for å skape kontakt med noen har virkelig noe å lære her! Jeg vil også si noe om trafikken i Kenya, spesielt i Nairobi, men generelt i hele Kenya er det i grunnen det samme. Det har noen kjøretøy som de aller fleste bruker, nemlig matatuene. Du har ikke opplevd Kenya før du har vært passasjer i en matatu! Det er en Toyota Hyas (I think) som det egentlig er plass til 15 passasjerer i. Grunnen til at jeg sier egentlig er at de alltid klarer å presse inn mange flere enn dette. Det er en sjofør og en annen person som forhandler om prisen og tar opp kunder. Da vi var i Nairobi så forhandlet guiden vår (Martin/Mato) seg fram til en akseptabel pris, og det var ikke sjeldent at de da kastet ut alle som opprinnelig var i matatuen og snudde kjøreretning for å kjøre oss, mozongoene, dit vi skulle. Vi følte oss ofte litt dumme da de kastet ut de andre, men saken er den at det er nesten bare matatuer som kjører på veiene, så de kunne bare hoppe inn i en ny en noen få minutter senere. Det er jo Afrika, alle er vant til å vente litt. Kjørestilen i Afrika er helt blåst! Alle kjører hvor de vil, strekekr du ut hånden for å signalisere at du skal inn mellom de to bilene der så forventer du at alle har sett dette å kjører på. Jeg har ikke tall å hvor mange ganger jeg har vært med på en farlig forbikjøring, eller en bil som holdt på å kjøre inn i oss i et veikryss, eller en bil som svingte seg inn mellom oss og en bil til slik at vi var ikke mer enn 5 cm fra å være i hverandre. Humpete veier og ustødige seter gjorde at vi satt bakerst i en matatu og lurte på om bakdøra var ordentlig igjen, hvis ikke ville vi snart falle ut. Det var stort sett aldri seler i matatuene, og de får gangene de var der, ville de nok vært til mer skade enn hjelp dersom vi skulle ha kræsjet. Nå høres det ut som en skikkelig negativ opplevelse, men det var det virkelig ikke i det hele tatt! Det var et nytt samfunn med nye regler, en flott opplevelse å ha med seg. Jeg er mektig imponert over kjøreferdighetene til sjoførene, vi så ikke en eneste ulykke på veien. Alle bilene hadde riktignok skrammer og bulker, så noe skjer det jo, men alikevel. En matatu-tur må bare oppleves altså!

Jeg kunne bare ha fortsatt å fortsatt, men jeg har bestemt meg for å kun skrive om et tema eller en hendelse om gangen, så nå skal jeg gi meg. Det kommer flere innlegg om Afrika, jeg er absolutt ikke ferdig med det flotte landet Kenya. Dere får vente i spenning.

Det ble et veldig random bilde, men i og med at jeg ikke hadde et eneste bilde av en matatu så ble det slik. Sommerfuglene er svære i Afrika! Denne dekket hele håndflaten min.