DU kan gjøre en forskjell!

Om en og en halv uke, 24. oktober (som foresten også er FN-dagen) er det på tiden med årets TV aksjon. Jeg synes det er flott at Norge har en slik fin tradisjon. Det holdes hvert år som regel på en regnfull dag i løpet av høsten. Da er det rundt 100.000 nordmenn som har satt av to timer av sin dag til å gjøre en forskjell. De trer på seg regnklær, klistrer et stor smil rundt munnen og banker forsiktig på den første døra og gjør seg klar til å fortelle om bistandsarbeidet som TV aksjonen i år samler inn penger til. I år er det flyktninghjelpen. Jeg har selv vært bøssebærer tre (?) år på rad nå og oppfordrer dere alle til å være med. Det er så godt å vite at de pengene jeg samler inn går til noe viktig, og jeg vet at Norge gjør en god jobb med å få så mye som mulig av pengene til å gå direkte til prosjektet. Tenk deg den forskjellene en bøssebærer gjør for folk som får hjelp via flyktninghjelpen. Så hvis du er i tvil – tenk  på hvor lite du egentlig ofrer for at noen andre kan få en kjempe forandring i sitt liv!

Bli bøssebærer nå, enten ved å gå inn på denne siden, eller ved å ringe inn til 02025.

Husk hvilken stor forskjell dette kan gjøre for noen. Det du ser på som lite og nesten ingen vits i å bidra med, kan bety en stor forskjell for andre. Så gjør det du kan! Har du ikke mulighet til å være bøssebærer, så stå klar med pengene. Og skal du ikke være hjemme, eller at du ikke får besøk på døra i det hele tatt, så kan du for eksempel gi et engangsbeløp på hjemmesiden til flykninghjelpen.

Til slutt vil jeg dele to fortellinger som jeg fant på denne siden. Håper dette overtaler dere til å gjøre en god gjerning å bli bøssebærere.

John er 30. Han var 6 år da foreldrene flyktet. Faren døde og moren giftet seg med en mann fra Tanzania og han fikk en halvsøster og halvbror. Han giftet seg med en kvinne fra Tanzania og fikk to gutter som nå er 5 og 2 ½. Han er bonde og kom i konflikt med halvbroren om land. Halvbroren anga ham til myndighetene, og han måtte forlate sin kone og ble fraktet til grensen med sine to små gutter som også ble regnet som burundier ettersom faren var fra Burundi.
John ble kjørt til farsgården i Burundi, men der nektet folk for at han og foreldrene hadde bodd der. Han og guttene hadde bodd i transittleiren vi besøkte siden desember i fjor. Telt av presenninger og to små avlukker og bo i. Om to måneder flytter han sammen med andre han deler skjebne med til nybygde husly. Han var bonde i Tanzania og drømmen er å få jordlapp som han kan dyrke. Han vil få juridisk hjelp av Flyktninghjelpen om hvordan han kan gå fram for å få rett til sin farsarv.
Hassan på 17 år møtte jeg på Flyktninghjelpens ”Lyttepost” rett ved grensen i ettermiddag. Han ble sendt ut av Tanzania for 2 uker siden. Hassan og broren på 19 er født i flyktningleiren Lukole og mistet foreldrene sine da de var henholdsvis 3 og 5. De flyktet fra leiren og har siden greid seg selv. De har ikke gått på skole og jobbet på et bilverksted, da myndighetene sendte dem ut. De ble angitt av naboer.
Hassan virker rådløs og deprimert. Broren hans sitter i møte med Flyktninghjelpens nasjonale representant i naborommet (d.v.s. bak en presenning). Vi forteller Hassan om Flyktninghjelpens YEP program (Youth Education Packet) som jeg skrev om på mandag. Da vi dro, tror jeg at jeg så et glimt av håp i Hassans øyne …..