lørdag 19. juni 2010

I dag kom tårene…

Jeg har klart å holde tårene inne så lenge. På siste forestillingen med russerevyen, på siste russefesten, på 17 mai da russetida var over, på avskjedsfesten i fjellparken og på avskjedsfesten i aulaen på onsdag. Men i dag ville ikke tårene holdes tilbake lenger.

I dag tok jeg bussen ut til skolen for aller, aller siste gang. Da jeg kom på skolen hadde jeg ikke lenger noe skap, i og med at jeg leverte nøkkelen til kontoret i går. Så satt jeg meg i aulaen for siste gang, i vertfall som elev. Under underholdningen måtte jeg opp for å overekke sjekken fra russerevyen til Dina stiftelsen. Jeg er veldig stolt over å kunne si at vi har samlet inn 35.000 kroner til Dina stiftelsen, og mer skal det bli (er nemlig ikke helt ferdig med alt det økonomiske enda). Etter avslutninga var ferdig ble vi igjen noen få elever. Vi samlet en liten gjeng fra biologiklassen og gikk inn på lærerværelset for å si et ordentlig hade til noen lærere, og spesielt Alf Jacob. Alf Jacob har vært den dessidert beste læreren jeg har hatt på videregående. Han har inspirert meg noe helt vannvittig! Derfor var det ekstra trist å si hade til ham for aller siste gang. Vi gav han, Bente og Cecilie (noen andre lærere) en god klem og Alf Jacob og jeg avtalte å oppdatere hverandre på hva som skjer, i og med at jeg skal studere biologi videre og han gjerne vil vite hvordan det går med meg. Da vi gikk ut av lærerverelset og vi hørte dem si: “Lykke til med livet videre”, i det øyeblikket, da gikk det opp for meg at jeg antageligvis ikke skal se noen av dem igjen! Jeg og Therese fikk øyenkontakt og så at vi begge hadde tårer i øynene, vi klemte hverandre og tårene begynte å trille…

Vet at mange av dere antageligvis sitter å rister på hodet akkurat nå. Sorry guys, men jeg har vært glad i skolen, og jeg har vært glad i enkelte lærere! Jeg vet at elevene kan jeg klare å holde kontakten med hvis jeg bare ønsker det, men lærere er noen du antageligvis ikke treffer flere ganger i ditt liv. Derfor var det ekstra trist når Alf Jacob, som har vært min favorittlærer i to år, sa hade for siste gang.

Knaben 152

Se den flotte biologi-gjengen

1 kommentar:

Jeg setter stor pris på koselige kommentarer :)