Stresset?

Jeg tror jeg har blitt imun mot stress..! Med tanke på alt det jeg har å gjør i de nærmeste ukene så burde jeg fått helt hetta nå. I stedenfor fyller jeg tiden min med ting jeg faktisk har lyst til å gjøre. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om dette er en bra ting eller ikke?

Nå skal jeg prøve å ramse opp alle tingene som må gjøres fram til 10. april: prøve i religion, prøve i kjemi, den siste innleveringen i biologi (så den må gjøres bra), det skjønnliterære prosjektet, skrive ferdig alle sketsjene og snagene til revyen, begynne å øve til revyen også begynner heldagsprøvene uka etter alt dette. Heldigvis er det påskeferie imellom alt dette! Da skal jeg prøve å få unnagjort så mye som mulig.

Som sagt så stresser jeg egentlig ikke. Jeg er klar over at jeg har mye å gjøre, og jeg tenker mye på det og planlegger hvordan jeg skal få tid til alt. Men jeg har en merkelig ro over meg som gjør at jeg ikke får panikken. Jeg klarer liksom ikke å se at det kan gå så veldig gale, det eneste er hvis russerevyen blir dårligere enn det vi trodde. Det tror jeg egentlig ikke, for jeg har så mange motiverte og intereserte folk som hjelper meg. Så revyen tror jeg faktisk blir en stor suksess. Uansett om ikke alle synes det så tror jeg at vi kommer til å kose oss mens vi styrer med denne revyen - og det er vel egentlig det viktigste?

Hvordan kan det ikke bli bra - med denne gjengen?