Nå har jeg mye å fortelle

Siden sist jeg skrev har det skjedd en god del. Det har vært så mye på skolen at jeg ikke husker hva jeg burde nevne en gang. Men vi kan heller begynne med helga etter eksamen. Fredagen var en gøy dag men jeg tror ikke det er så spesielt mye å nevne der, egentlig. Lørdagen var jeg leder for en gjeng 10-åringer som skulle sove i kirka. Det var en koselig gjeng på 10 stykk. Med andre ord var de ikke så mange og ikke så vanskelig å ha kontroll på. Jeg hadde dratt med meg Ida Kathrine som leder på denne leiren også (vi har vært leder på konfirmasjonsleir mange ganger). Hovedhensikten med leiren var at ungene skulle forbrede noen ting til gudstjenesten dagen etter, derfor ble mye av lørdagskvelden brukt på å lage ting til gudtjeneste og øve på en sang de skulle synge. Etter dette skulle de være med å lage middag, som ble taco. De var faktisk veldig flink, og det var kun en som kuttet seg i fingeren. Tacoen ble vellykket. Etter tacoen gikk vi inn i kirka for å se en film, "Sauen Shawn". Deretter lekte vi bom 50 i kirka. Det var morsomt, jeg ble aldri tatt *stolt*.

Sener på kvelden når ungene skulle legge seg gikk Ida Kathrine ut for å snakke med typen sin. Da hørte hun et stort smell og så opp og så et tre som datt. Først trodde hun at det bare var noen som hadde lekt med fyrverkeri siden det stod så mange folk der. Men da brannbilen kom kjørende forbi måtte vi gå opp å se hva som hadde skjedd. Da ble vi møtt med dette grusomme synet.

Det var et grusomt syn! Jeg skjønte ikke helt hvor alvorlig dette var. Jeg så jo at det med svært liten sannsynlighet kunne være noen som hadde overlevd dette. Men jeg tenkte liksom ikke ordentlig over at det var noen i bilen og at den personen var død. Det var ikke et gøy syn, å det var ivertfall vondt å se når folk som kjente personen begynte å komme til ulykkesstedet. Jeg har tenkt mye på denne ulykken i ettertid og har ikke helt klart å være meg selv. Selv om jeg ikke kjente personen så fikk jeg alt så nært når jeg så personer på ulykkesstedet som hadde så grusomt vondt. Jeg vil ikke skrive så veldig mye mer om dette. Men jeg vil si at jeg føler med alle dere som er berørt av denne hendelsen, og jeg er her hvis det er noen av dere som vil snakke med meg. Jeg vil også si at begravelsen, som jeg var i i går, var en veldig fin, men vannvittig trist begravelse! Han var høyt elsket hos mange i og med at kirka var stappfull. Nå håper jeg at folk lærer at de ikke må fyllekjøre! Og jeg håper at folk lærer at de må stoppe folk når de ser at noen er på vei til å fyllekjøre! Håper det kan komme noe godt ut av hans død. Tenk over hva dere gjør folkens!