Når trettheten aldri kommer

Jeg ligger i senga og prøver å sove. Det er rett og slett umulig. Jeg er ikke det spor trøtt. Det hjelper til og med ikke å snu seg, for du er faktisk ikke mer trøtt når du ligger med den andre dlene av fjeset ned i puta. Når jeg alikevel ikke får sove tenkte jeg at jeg kunne vel blogge. Jeg har en haug med innlegg som jeg planlegger å skrive om, men som jeg aldri får tid til å skrive fordi jeg må skrive om mer aktuelle ting. Så nå må dere forbrede dere på et aldri så lite innlegg om uinteresante ting.

Det var en dag vi skulle gå ned til byen for å ta bussen hjem. Det var meg, Stian, Håvard og Torbjørn (så vidt jeg husker). Stian S, bare for å utdybe det.. Vi snakket av en eller annen grunn om keisersnitt. Etter mey om og men kom det ut for dagens lys at Stian trodde at keisersnitt var at du kuttet opp "musa" til damen, og ikke magen. Jeg lo til tårene trillet! Han sa at han hadde aldri tenkt over det før, men at han alltid hadde trodd at det var slik. Så måtte jeg spørre de andre guttene om de også trodde dette, men de lo like mye av ham som meg. Det endte altså med at jeg forklarte at "musa" måtte antageligvis kuttes opp eller så sprakk den opp av seg selv i 80% av fødslene, så det var ikke dte som var keisersnitt. Keisersnitt er når man kutter seg inn tillivmoren og tar babyen direkte ut av magen. Stian ble skikkelig overasket. Han visste jo at de hadde arr på magen, men han hadde bare aldri tenkt over det før.

Så, nå var den historien skrevet ned. Da kan jeg stryke den av listen min, nå har jeg bare 10-15 ting igjen å skrive om ved en senere anledning.